Rotfylling / endodonti

Hvis nerven i tannen er skadet eller død på grunn av en bakterieinfeksjon kan man utføre en rotfylling. Da fjernes alt nervevev i tannen og deretter erstattes det med et egnet, vevsvennlig materiale.

Rotfyllinger kan være nødvendig dersom et stort kariesangrep (hull) går inn til nerven i tannen eller dersom sprekker/frakturer i tannen gir kommunikasjon inn til nerven.

En betennelse i nerven er som regel smertefull, men kan også foregå uten at pasienten merker det. Smertene kan være av ulik karakter og intensitet. Unormale reaksjoner på temperaturforandringer eller ømhet ved berøring og tygging er eksempler på dette.

Tennene har ulikt antall røtter og rotkanaler. Tannlegen lokaliserer først rotkanalene inni tanna før tannen isoleres med en gummiduk. Ved hjelp av spesielle instrumenter renses kanalene for infisert nervevev og skylles rene med ulike væsker. Hulrommet i tannen fylles deretter med en tett rotfyllingsmasse.

Diagnosen avgjør om rotfyllingen kan gjøres ferdig i en seanse. Ofte er det behov for å legge et antibakterielt medikament i tannen et par uker før den kan fylles ferdig.

Det er ikke uvanlig at man kan oppleve lett, forbigående ømhet fra tannen et par dager etter rotfyllingen. Ømheten er som regel ikke verre enn at de motvirkes av normale, smertestillende tabletter som fås kjøpt uten resept i butikken.

Rotfylte tenner mangler ofte mye tannsubstans og har derfor større risiko for frakturer. For å beskytte tannen best mulig etter rotfylling, anbefaler vi ofte en krone som omslutter hele tannen.

For behandling av spesielt vanskelige tenner henviser vi til en rotfyllingsspesialist som har mikroskop og annet utstyr for å utføre behandlingen.

Rotfylling regnes som en meget sikker behandlingsform. 84-94% av behandlingene blir vellykket, avhengig av diagnosen.

I de tilfellene det ikke lykkes med første forsøk, blir det nødvendig med en revisjonsbehandling, her ligger vellykkethetsprognosen litt lavere (64-74%). Sluttresultatet er avhengig av hvordan tannen din responderer på behandlingen og har også sammenheng med anatomien i roten.

Vi tar et oppfølgingsbilde etter ett år, da kan det endelige resultatet fastslås.